Det må bare innrømmes. Nå er jeg i lesergruppa til dette bladet. Jeg har ikke hatt de dype funderinger i forbindelse med denne milepælen foreløpig. Dagen ble feiret på veldig nøkternt vis, slik det passer meg best. Mobilen var varm ei stund. Det vanket gaver og blomster. Eneste inviterte gjest var min søster, som bor nede i bygda. Et stunt fra gode naboer satte en ekstra spiss på dagen:) Ute skinte sola, og inne hadde Mirja berner sørget for å dekorere omgivelsene med svarte hår.... Da kvelden kom var det ikke jubilanten, men de firbente som var mest slitne:D
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar