Mai - flott start

 Disse humørsprederne passerte Mirja og jeg på morgenturen i dag

Etterpå tok Ziki og jeg bakkene fatt for å få et overblikk over bygda. Nå blir det grønnere og frodigere for hver dag som går. Ei herlig tid:)

Far - en fjellets mann

Eg er, som vel du veit,ein fjellets mann,

og difor dreg til fjells so tidt eg kan,

aa friska meg paa fly og bratte bryn

og sjaa ikring meg alle store syn.

           Aasmund Olavsson Vinje

I dag er det 90 år siden far ble født. Han hadde veldig mye glede av å ferdes i naturen, og hadde noen fine turer helt til det siste, til livstråden brått ble kuttet over for vel 12 år siden.

Framfor alt var han en god far!

FEBRUAR - TILBAKEBLIKK

 Februarmorgen

 Ei uke nede i bygda med hus- og dyrepass. Mang en vakker morgen der også.

 Mirja må dele oppmerksomheten med tre andre firbente

 Lotte og Ziki finner alltid tonen

 Solan studerer her det store tricolore dyret som har inntatt heimen. At denne karen kunne forflytte seg meget fort høyt og lavt, var mer enn Mirja kunne skjønne. Hun ville delta på sin måte, så det ble en del styr.....

 Tilbake på den hjemlige terrasse. Ziki har løpetid, og Mirja er fungerende hannhund...

 Mirja nyter det fine været

 Vakker morgen på februars nest siste dag

 Fra hyttegrenda kan vi se Jotunheimen. Besshø til høyre.

 Skuddårsdag. Det milde været tærer på snøen, men ennå er det hvitt i Rondane.

Januarbetraktninger

Nysnø og flotte farger sørget for en vakker ettermiddag på januars siste dag.


Helt ulikt oss, har vi vært borte fra fjellet halve måneden, men den har absolutt vært preget av de firbente. Ei uke var jeg omgitt av tre hunder og en livlig kattunge nede i bygda. Det gikk forbausende bra, selv om Mirja undret seg fælt over det røde, uforutsigbare dyret som forflyttet seg kjapt. 


For oss som bor høgere over havet enn de fleste andre kan tenke seg, er det en del vi går glipp av i det daglige. Mirja har bodd på fjellet siden hun var 9 uker. Hun er var for lys og lyder utenom det som er vanlig her. Dette så jeg tydelig de første dagene vi bodde hos Lotte og Solan. Lys fra biler som kjørte forbi reagerte hun på. Søppelbilen bråkte, og det var jo noe helt nytt. Etter 2 - 3 dager gikk det mye bedre.


Mens Ziki holder til i sitt andre hjem, har Mirja og jeg vært hos mor ei uke. Hun bor ikke i verdens navle, men en del biltrafikk er det. Det taklet Mirja bra. 
Disse erfaringene har fått meg til å tenke på at jeg muligens skulle vært flinkere til å la Mirja oppleve forskjellige miljøer. På den andre sida har hun vist at hun ikke trenger all verdens tid for å roe seg om det er mer liv og røre rundt henne. Hun er veldig nysgjerrig,og det er gromt å treffe folk, kjente og ukjente. Andre hunder bryr hun seg mindre med.


Alt tyder på at vi får god anledning til miljøtrening i mer tettbefolkede strøk. Plutselig er vi på farten igjen :)

Dyrlegebesøk og nytt antrekk

Ettersom Mirja ikke har vært i slag i det siste, hadde hun en helsjekk hos dyrlegen forrige mandag. Kulen jeg oppdaget tidlig på høsten var såpass stor og plassert slik at det var greit å bli kvitt den. Derfor ble det nytt besøk to dager senere. Kulen var stor som en plomme, plassert ved brystbeinet og en fettkul, heldigvis. 

For at ikke rekonvalesenten skulle klø såret, fikk hun på seg ei kledelig t-skjorte. Det ser ut som hun synes det er et helt greit antrekk. Vi dro rett fra dyrlegen til mine barndomstrakter. Der har Mirja og jeg holdt mor/"bestemor" med selskap ei uke, noe alle tre syntes var trivelig.

Friskt og vakkert

- 16 grader om ettermiddagen

HUNDELIV - GLEDE OG FRUSTRASJON

Tida flyr, og i dag er det fire år siden Mirja flyttet fra Hardanger til Venabygdsfjellet.

Mirja liker oppmerksomhet, men fotografering er ikke særlig gjevt. Det er matmor som har forsømt seg.

Mirja ser litt oppgitt ut her, og det er dessverre et litt for riktig bilde. Jeg oppdaget noen kuler hos henne sist høst, og hun har ikke vært i storslag. Hun blir fort sliten, og viser ikke særlig glede over utelivet, som vi har rikelig anledning til her.
Det er frustrerende tider.