Nysnø og flotte farger sørget for en vakker ettermiddag på januars siste dag.
Helt ulikt oss, har vi vært borte fra fjellet halve måneden, men den har absolutt vært preget av de firbente. Ei uke var jeg omgitt av tre hunder og en livlig kattunge nede i bygda. Det gikk forbausende bra, selv om Mirja undret seg fælt over det røde, uforutsigbare dyret som forflyttet seg kjapt.
For oss som bor høgere over havet enn de fleste andre kan tenke seg, er det en del vi går glipp av i det daglige. Mirja har bodd på fjellet siden hun var 9 uker. Hun er var for lys og lyder utenom det som er vanlig her. Dette så jeg tydelig de første dagene vi bodde hos Lotte og Solan. Lys fra biler som kjørte forbi reagerte hun på. Søppelbilen bråkte, og det var jo noe helt nytt. Etter 2 - 3 dager gikk det mye bedre.
Mens Ziki holder til i sitt andre hjem, har Mirja og jeg vært hos mor ei uke. Hun bor ikke i verdens navle, men en del biltrafikk er det. Det taklet Mirja bra.
Disse erfaringene har fått meg til å tenke på at jeg muligens skulle vært flinkere til å la Mirja oppleve forskjellige miljøer. På den andre sida har hun vist at hun ikke trenger all verdens tid for å roe seg om det er mer liv og røre rundt henne. Hun er veldig nysgjerrig,og det er gromt å treffe folk, kjente og ukjente. Andre hunder bryr hun seg mindre med.
Alt tyder på at vi får god anledning til miljøtrening i mer tettbefolkede strøk. Plutselig er vi på farten igjen :)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar